Once you go mac, you’ll never go back

Da jeg ble lei av PC som aldri fungerte, kjøpte jeg meg mac. Samme med iPod. Lenge har jeg vært lei mobiler som ikke ville fungere. Jeg kjøpte meg iPhone. En nydelig hvit 4s. Nå er jeg hekta på diverse nye apper. RunKeeper, wordfeud og temple run står øverst på lista. Hva er deres favorittapper?

 

Tror kanskje “Sleep” også kommer til å klatre høyt på lista mi. Bare prøvd den en gang foreløbig. Noen andre gode vekkerklokker?

Idyll

Hvor herlig ser ikke dette ut?! Akkurat passe kaldt, masse snø og stillhet. Langrenn i skogen er noe helt for seg selv. God trening er det også. Når “alle” klager over kulden og mye snø, gleder jeg meg til å komme meg ut. Jeg er glad i vinteren.

Som fersk Oslo-borger måtte jeg prøve meg på Sognsvann – Ullevålsæter. Selv tidlig ettermiddag var det fullt av folk i løypa. Da jeg dro ut på en søndag, var det kø i løypa. Sånt noe skjer ikke på Gjøvik. Her har vi milevis med skiløyper, der man hilser når man møter noen. Gårsdagens løype ble improvisert.

I en heller deprimerende eksamensperiode, fant jeg plutselig bloggen til villmarksjenta. Takket være henne har jeg plutselig blitt interessert i friluftsliv (igjen). Tenk så fantastisk det må være å dra ut i marka etter en slitsom uke. Frisk luft, bål og stillhet. Balsam for sjelen! Hun er virkelig et godt forbilde, det må jeg bare innrømme.

Friluft

Endelig ferdig med eksamen! Fantastisk følelse, nå kan jeg bare slappe av, og gjøre som jeg selv vil. De siste tre ukene har jeg (nesten) konstant vært innestengt for å forberede meg på eksamen, og hele tiden har jeg lengtet ut. Værmeldinger har blitt sjekket flere ganger daglig, jeg har fundert på når jeg kan ta fram skia, og i det hele tatt. Så har jeg plutselig blitt “hekta” på hodelykter. Haha! Nerd så til de grader! Det sier litt om desperasjonen etter å komme seg ut.

Nå som eksamensoppgava er levert, havnet jeg dødsliten i sofaen. Surret litt rundt på dataen som vanlig, og fant villmarksjenta sin blogg. Nå har jeg søren meg lyst til å overnatte ute også. Snakk om imponerende jente! 16 år og sover aleine ute i kulda. Må være deilig med så mye frisk luft og fysisk aktivitet. Besøk gjerne bloggen hennes.

… Jeg bør vel kanskje komme meg ut på skitur først. Jeg er visst litt lat.

Christmas time is here

Happiness and cheer
Fun for all that children
call their favorite time of year

Ahh. Snøen, er den ikke herlig? Legger seg som et bredt fint teppe av hvitt. Det lyser opp. Man kan lage Engler i Sneen. Gå på ski. Ake. Lage snømenn, snøborg og ha snøballkrig.

Godbilen etter det første snøfallet. I dag måtte jeg redde han fra brøyterens snøhaug. Trenger ikke trene når man har en bil stående i veikanten.

Så kan det bli jul i år igjen. Snøen har kommet, jeg har adventsstjerne i vinduskarmen, og adventslys på bordet. Pepperkakeboksen er nesten tom igjen.

Ratatouille

Minner meg på den søte filmen om en rotte som vil bli kokk. Sett den? Fin film!

Dagens middag er kylling med ratatouille. Høres fancy ut, men det er overraskende lett. Så lett at jeg uten problemer fikset det. Alt man trenger er kyllingfilet, tomat, diverse paprika, squash (men det tok jeg ikke med), tomatpurre og oregano. Vips så har du en god og sunn middag.

Leiligheten er ren og pen, middagen er spist, og nå er det bare å la helgen komme. Jeg befinner meg i godstolen med en god film og matteboka. Over og ut.

En drøm om framtiden

Har ikke hatt tid til å skrive i det siste. Tiden har blitt brukt til å drømme. Drømme om framtiden altså. Om dagen jeg begynner på min virkelige utdannelse. Dagen jeg kjøper min egen leilighet. Dagen jeg endelig får meg hund. Ja, og den dagen jeg kjøper et stort fint hus i Gjøvik eller på Toten. Jeg har råd til det bare fordi leiligheta i Oslo steg utrolig mye i verdi, og så solgte jeg den for 3-4 millioner. På den tida er jeg selvfølgelig en suksessfull karrierekvinne, og jobber i en spennende jobb med mye ansvar.

Så det sier jeg selv at jeg har hatt dårlig tid i det siste. Det er krevende å drømme seg bort fra virkeligheten. På tide å dra meg ned på jorda igjen.

I virkeligheten gruer jeg meg (nesten) hver dag til å lage middag. På fredag hadde jeg besøk av to gode venninner, og lasagnen jeg skulle lage gikk langt over sine bredder. Leiligheten luktet brent og komfyren var fyllt av ostesaus. Nevnte jeg det gigantiske brannsåret etter ovnen?
Virkeligheten er også den at jeg går et årsstudium nå, og jeg må faktisk lese pensum (ja, faktisk!). For å begynne på min “egentlige” utdannelse må jeg også ta to nye mattefag. Jeg har iallefall kjøpt pensumbøkene og kalkulatoren. Noe særlig mer, har jeg ikke gjort.

Hvorfor må jeg alltid drømme om fremtiden? I vinter drømte jeg om skiturer hjemme, i påsken drømte jeg om USA-turen, i sommer drømte jeg om å flytte ut, og nå? Nå drømmer jeg flere år frem i tid.

Sannheten er at jeg har noen fantastiske gode venner. I Oslo befinner mange av de seg. I Oslo er også jeg. Det tar bare to timer å komme seg hjem, til familie og slekt. Til byen min, Gjøvik og dens herlige natur. I Drammen har jeg en fin jobb med gode kolleger. Jeg bor i en leilighet som passer meg ypperlig, allikevel drømmer jeg om å kjøpe noe selv. Hvorfor må jeg alltid drømme?

Nevnte jeg at jeg skal vinne i lotto? Kanskje lurt å kjøpe lottokupong først …