Matinspirasjon

Jeg lever fortsatt! Tiden flyr mellom skole, trening, venner, ferie, utenlandstur og det som bedre er. Før jeg flyttet ut var jeg vanvittig lei av den samme gamle maten, samtidig som jeg var pinlig klar over at jeg virkelig hatet å lage mat. Den største omveltningen fra å bo hjemme/på folkehøgskole var dermed matlagingen. Tross alt dette bestemte jeg meg for å lære meg å lage mat. Ny mat. Spennende mat. Her er et innlegg dedikert til god mat.

Første ledd i operasjon lære seg å lage mat, var innkjøpet av en fantastisk kokebok kalt for ‘Helsekokeboken’ gitt ut av Cappelen Damm. Mye god mat, alt fra tradisjonelle retter til nye og ukjente (for meg) retter. Gode eksempler er:

Linsesuppe med timian og fetaost
GI-lasagne
Kyllingburger
Pyttipanne
Biff stroganoff
Kikertgryte
Lakseburger
Muffins med blåbær og aprikos (supergodt!!!)
Grønn bulgursalat
Fiskegryte med safran
Kalvekarbonade med dijon
Kikertfalafel
Kjøttbrød med bønnesalat
Vegetarlasagne

De 5 siste rettene har jeg ikke testet ennå, men står på middagsplanen for de to neste ukene. Jeg har forøvrig to middagsplaner som går over 4 uker. Disse rullerer jeg på, og lager nye når jeg har funnet nye oppskrifter.

 

Jeg henter mye inspirasjon på andre blogger og diverse nettsider. Jeg legger ut flere retter etter hvert. Det er moro å prøve nye ting, og ja, jeg har begynt å like matlaging. Det hadde jeg ikke trodd for et år siden. Hvor henter du inspirasjon? Har du noen retter jeg bare må prøve?

Godbiter på en søndag

Nei, jeg snakker ikke om godteri. Jeg snakker om flinke bloggere med noen av de fine innleggene de skriver. De innleggene jeg markerer med et hjerte på bloglovin.

Charlotte har skrevet; 6 filmer for deg som elsker musikk. Noen av de har jeg sett, andre skal jeg helt klart se en gang. Ingeborg har skrevet innlegget “Fra minus til pluss på NAV-kurs“, og forteller om smarte tips og triks til en god økonomi. Birgitte skriver om gamlinger, og hvordan vi ser mot hvordan vi burde se på de. Åsta skriver om å grue seg til første skoledag, og hvordan vi utsetter oss for det år etter år. Sitatet på bloggen hennes er forresten utrolig inspirerende. “Klag ikke under stjernene på mangel av lyspunkt i ditt liv.” Kloke fine ord. Hege har skrevet ned en oppskrift på en suppe jeg gjerne vil prøve. Tenk at det er så lett å lage suppe, og så tyr vi hele tiden til posesupper?

Har du noen tips til innlegg eller blogger jeg bør lese?

Tapte døtre

Husker dere disse bøkene? Nå er jeg helt i slutten på den siste boka, hjemkomsten av Victoria Hislop. Uten at jeg hadde fått det med meg, handler disse bøkene om tre forskjellige land og tre forskjellige skjebner. Afghanistan, Spania og Kina.

Jeg har “alltid” visst om ettbarnspolitikken i Kina. I Kina får de bare lov til å få et barn. Det var en vedtatt sannhet. Det jeg ikke hadde tenkt på, var alle de andre barna. I et land der prevensjonsmidler ikke var godt kjent, er det unaturlig at et par bare blir gravid èn gang. Xinran er en berømt journalist i Kina. I mange år hadde hun sitt eget radioprogram, Stemmer i natten. I forbindelse med radioprogrammet kom hun i kontakt med mange kinesiske kvinner og deres skjebner. I boka Tapte døtre forteller hun videre de mange historiene. Hun fortalte om familier som “gjør” sine jentebarn. Jordmødre som surrer navlestrengen rundt barnets hals, så det skal se naturlig ut. Jentebarn som slenges i utslagsbøtta. Barn som forlates i skogen, ved utedoen eller andre steder. Gifte par som tar tog i årevis, for så å forlate barna sine på togstasjonen, og dra videre med toget. “Tapte døtre” forteller også om unge kvinner som mot sin vilje må gi bort barna sine til adopsjon. Om barnehjem som ikke engang har egne senger til barna, og langt mindre mat. Om hvordan vestlige rikinger reddet mange barneskjebner, og også økonomien i Kinas mange tettsteder.

Tapte døtre er en bok som forteller om de manges skjebner. Kvinner som savner deres tapte døtre resten av sine liv. Kvinner som ikke holder ut lengselen lenger. Det er ikke uten grunn at selvmordsstatestikken i Kina er så høy som den er. Tapte døtre har som misjon å fortelle verden hvordan ståa er. Fortelle de mange adopterte rundt omkring at deres biologiske mamma ikke hater de.

Boka er gripende fra start til slutt. En bok som har lært meg mye. En bok jeg mer enn gjerne vil anbefale til alle jeg møter. Tapte døtre har gitt meg et helt nytt syn på tingenes tilstand i Kina. Tilstanden er alt annet en god, noe Xinran formidler på en overraskende god måte.