Morsomheter en sein lørdagsnatt

Første dag på jobb i morra (i dag), etter flere måneders pause. Gleder meg! Blir bra å se alle de gode folka, både kolleger og kunder. Jeg gleder meg faktisk så mye, at jeg ikke klarer å sove. Ny arbeidsbukse har jeg fått også. Fin i Statoil-uniform! Den ligger og venter på meg, heeelt aleine. Når man har så mye å glede seg til, blir det vanskelig å sove … så jeg ser på gamle Humming People-filmer.

Pressvann er tingen! Spesielt kl. 3 om natta, når man burde ha sovet for lengst. Sjekk gjerne ut resten av filmene, og ikke minst musikken dems også. Godgutta! Totninger på sitt beste!

Ny by. Ny skole. Nytt år. Ran på jobben.

Ny by. Ny skole. Nye muligheter.

Ingvild liker.

Det er noe spesielt med høsten. Man starter opp igjen, ofte med nye studier. Man møter nye mennesker, og man prøver seg på nye ting. Mye nytt med andre ord. Det er som en helt annen verden. Tidligere har man gått i de kjente traktene, hengt med de samme folkene, og alltid hatt et trygt sted å forholde seg til. Nå bor jeg (sover over hos ei venninne) i Oslo, tar trikk og t-bane hver dag. Ser helt nye steder hver dag. Møter helt nye mennesker. Jeg roter meg bort titt og stadig, men det er vel sånn det skal være. Jeg digger  Høgskolen i Staffeldtsgate, og alle de herlige folka der. Jeg digger hvordan stort sett alle har noen felles bekjente. Hvordan alle folka er så gode. Ikke snille (jo, det også), men gode. Så har man alle de gode gamle vennene, som også har flyttet til Oslo. Dette kan jeg like!

I dag har jeg tatt turen innom jobben, og møtt de samme gamle kollegaene mine. Godt å være et sted jeg hører til, som jeg har tilbragt mye tid på. Dessverre var årsaken til besøket noe mer dystert. Gårsdagens kveldsvakt ble ranet.

Ingvild liker ikke.

Med finlandshette over hodet og joggedress løp han inn på bensinstasjonen, la ei kiwipose på disken, og viste frem lappen som truet min kollega. Så var det bare en ting å gjøre da – bli kvitt alle 50-øringene (og resten av pengene).

Man hører tidvis om ran. Jeg hadde aldri trodd det skulle skje på jobben min. Ikke fordi bensinstasjonen min er så mye bedre enn alle andre (neida … joda), men fordi det er sånt man bare leser i avisa eller ser på film. Tenk om jeg hadde vært på jobb den dagen? Hadde det skjedd da? Tenk om en av gutta hadde vært på jobb. Hadde de blitt ranet?

Konklusjonen må være noe sånt som at alt kan skje alle. Jeg kan også bli banket opp midt på gata, eller bli ranet på jobben. Like gjerne i en liten bydel utenfor Drammen som midt i Oslo sentrum. Allikevel kan man ikke gå rundt og være redd for det hele tiden heller. Et lite puff til å begynne å trene styrke, ja, men det er vel kanskje på tide uansett.

Ut på nye eventyr

Denne uka har gått med på alle de tingene som må ordnes. TV, mikrobølgovn og støvsuger er kjøpt. Stor jubel i stua da jeg fikk lyst til å teste støvsugeren. Enda større jubel da den viste seg som en støvsuger fra himmelen, og tar selv listene til døra og vegghjørnene som om den aldri har gjort annet. Den besto sofa-testen med glans, og nå er mamma missunnelig. Hihi! Liker min nye støvsuger/bursdaggave. Anbefalt av Astma- og Allergiforbundet til og med!

Jeg føler meg litt voksen, eller iallefall på vei til å bli voksen, med alt jeg fikser selv for tiden. Det er noe med å kjøpe TV og mikrobølgovn, ønske seg støvsuger, dvd-spiller og dessertskåler i bursdagsgave, bestille autopassbrikke, og ordne strømmen i leiligheten. Ja, og så pusser og maler jeg et kjøkkenbord og fire stoler. Puh!

Lurer på hvordan det blir, den første tiden i egen leilighet. Utflyttet for første gang (bortsett ifra folkehøgskolen ifjor), og må lage mat selv hver dag (jeg hater å lage mat). Det kan bli et spennende kapittel. Ingen fare for at leiligheten blir møkkete iallefall, jeg og støvsugeren (forslag til navn?) har jo blitt godvenner allerede.

Relax, take it easy!

Jeg er byjenta som er på ferie på landet. Gården pappa vokste opp på. Vekk fra alt kjas og mas. Nå er det avslappa dager hos venner og familie,  på sætra, skattejakter på gården og mimring. Så mange minner! Både fra jeg var liten, og pappa var liten. Lastebilen f.eks. En sånn søt gammel “Heartbeat”-lastebil. Den kjørte pappa rundt i da han var unggutt. Selv før han var 16 år. Kriminell.

Onkelen min skal visstnok klare å få start på den, bare han prøver. Gleder meg til å se det! Lastebilen er 59 år gammel jo.

Hva gjør dere for tiden? Syns det er deilig å kunne slappe av. Byen, selv lille Gjøvik, er alltid fullt av liv. Alltid noe som må gjøres. Her kan man ta livet som det faller seg. Herlig!

That’s life

Hvordan skrive bra blogg, når ingenting skjer? Jeg jobber, sover, jobber, sover, og sånn går nu dagan. I natt var det jordskjelv i oppland og hedmark. Episenteret var på Rena ved Elverum (Hedmark), men det kjentes godt på riktige sida av Mjøsa også. Tenk at vi hadde jordskjelv her da?!

Det ble en liten tur til stallen i dag også. Søstra mi halte meg med. Jeg tror hun syns jeg er lat … Det er jeg nok også.

Over og ut for denne gang.