Trøtte studiedager

Jeg antar man har både gode dager og dårlige dager. Fredag og lørdag var jeg utrolig motivert for skole. I dag, ikke fullt så mye. Datt ut flere ganger i timen før i dag. Satser på at mangel på søvn var årsaken, og ikke faget. Kirkehistorie kan jo være spennende! Nei, vent …

Andre som har det på samme måte? Må nok finne en smart løsning, så jeg klarer å følge med og være flink. Sånn som på fredag. Jeg vil jo gjøre det best mulig! Det at min nye kalkulator er så avansert at jeg trenger en egen veiledningsbok(!), hjelper jo ikke akkurat på arbeid som hoper seg opp. Vel, vel, kan jo bruke den på de 6 år lange studiene (S1+S2 nå, siviløkonom seinere). Vurderer forresten å ta opp igjen to ekstra fag. Hadde vært fint å komme inn på drømmeskolen. Så tips til studiene trenger jeg virkelig!

 

 

“Gratitude is the memory of the heart”

Krist.in inspirerte meg til å skrive om ting jeg er takknemlig for. Det er viktig å fokusere på det positive, og akkurat nå er det stort sett bare positive ting i mitt liv.

Jeg er takknemlig for:

• Mine gode venner, både fra musikklinja, gamlekoret, folkehøgskolen og ellers.
• Familien min, og hvordan de alltid stiller opp.
• Leiligheten jeg bor i, som føles mer og mer som et hjem.
• Studiet jeg tar nå, og alle de bra folka på skolen.
• Jobben min, med alle sine utfordringer og mennesker jeg møter.
• Inspirasjonen og motivasjonen til å gjøre det bra.
• Dagene som fylles opp med fine ting å gjøre, og gode mennesker å møte.
• De gode minnene fra folkehøgskolen og musikklinja.
• Jeg måtte kjøpe en krakk, for jeg når ikke opp i de øverste hyllene, men istedet for å være misfornøyd med min manglende høyde, får jeg troa på at jeg kan gjøre alt – jeg trenger bare en krakk innimellom.
• Det faktum at jeg ikke trenger å tenke så mye på penger. Har jeg lite igjen, er det ikke verre enn å spise litt havregrøt. Tenk på alle de som må kjempe for maten hver bidige dag?!

Hva er du takknemlig for?

Morsomheter en sein lørdagsnatt

Første dag på jobb i morra (i dag), etter flere måneders pause. Gleder meg! Blir bra å se alle de gode folka, både kolleger og kunder. Jeg gleder meg faktisk så mye, at jeg ikke klarer å sove. Ny arbeidsbukse har jeg fått også. Fin i Statoil-uniform! Den ligger og venter på meg, heeelt aleine. Når man har så mye å glede seg til, blir det vanskelig å sove … så jeg ser på gamle Humming People-filmer.

Pressvann er tingen! Spesielt kl. 3 om natta, når man burde ha sovet for lengst. Sjekk gjerne ut resten av filmene, og ikke minst musikken dems også. Godgutta! Totninger på sitt beste!

Flink student!

Føler meg flink i dag. Både onsdager og fredager er studiedager for min del. Allerede kl.9 i dag sa jeg meg ferdig med frokosten, tok oppvasken, satte på vaskemaskinen og begynte med studiene. Tenk det da, studiene. Det høres så seriøst ut! Har endelig fått litt oversikt over hvor mye matte jeg må gjøre hver uke (skal ta opp s1 og s2 dette året), og hvordan jeg skal fordele matte og studiene utover. Jeg prøver å unngå det klassiske smellet i november/desember. Så får vi se hvor bra det går! Det gjelder å arbeide inn gode vaner har jeg hørt.

Det er Det Nye Testamente som gjelder nå. Leser om apostlene, evangelistene og øyenvitnene, og hvordan fortellingene om Jesus ble memerert og senere skrevet ned. I Israel på Jesu tid var fortellertradisjonene svært sterke, og folket var nøye på å gjenfortelle historiene helt nøyaktig slik det var. Noe som gjenspeiles i de fire evangeliene, og de ørsmå forskjellene der.

I flere år har jeg tenkt at jeg burde vite mer om Bibelen, og nå har jeg nettopp satt inn støtet. Jeg gleder meg til fortsettelsen! Dette året blir virkelig spennende med all den gode kunnskapen jeg skal tilegne meg. Ahh … er det ikke herlig å være skikkelig motivert?!

Jeg gjør det igjen!

“Det? Hva er det?” tenker kanskje du. Rote meg bort, sier jeg. Surrehode, det er det jeg er! Her skulle jeg bare bytte TV, siden den jeg hadde kjøpt for et par uker siden (og satt opp på søndag) selv bestemmer når den vil gi lyd fra seg og ikke (bokstavelig talt). De hadde samme TV-modell på èn elkjøp i Oslo, og det var på Slependen (altså ikke egentlig Oslo). Jeg finner veibeskrivelse, får med ei venninne og kjører avgårde. Kommer frem, for så å oppdage at jeg glemte fjernkontrollen. Så jeg satte venninna mi av på IKEA, og kjørte tilbake til leiligheten.

Høres det ikke enkelt ut?! Vel, nevnte jeg at jeg ikke hadde funnet veibeskrivelse hjem? Ja, nettopp. Bonden i byen (aka meg) brukte en time(!) inni Oslo, på å finne veien hjem. Brukt masse bensin, og kjørt gjennom altfor mange bomstasjoner. Bra jeg har kjøpt autopass selv, så pappa slipper å se regninga og hvor sinnsykt susete jeg har kjørt.

Tida flyr her i Oslo. Jeg har enda ikke hatt et ledig sekund. Alltid noe å ordne eller gjøre. I dag skulle jeg vaske minst tre maskiner med klær. Har jeg gjort det? Nei. Har jeg spist middag enda? Ikke det heller, nei. I går tok jeg meg fri fra hverdagslige ting (bortsettfra en tur på butikken), siden jeg hadde bursdag. Nå er jeg stor jente, nå! 20 år og greier. Feiret med kanelsnurrer hos Kjersti og jam i bakgården på skolen. Koselig!

Så jeg lever altså! Selv om det kanskje ikke virker som. Surrehodet lever i beste velgående. Hvordan er deres start på hverdagen?

Lage ‘ræ mat – aleine

De siste dagene har det vært fryktelig stille på denne kanten av bloggsamfunnet. “Har hverdagen innhentet henne nå?” tenker du kanskje. Vel, det tenker jeg også. Jeg begynte på Høgskolen i Staffeldtsgate for en uke siden, bodde hos ei venninne, og i går flyttet jeg inn i leiligheten. Dagen i dag er med andre ord min første dag i egen leilighet. Mamma og pappa har dratt hjem igjen til Gjøvik, og i motsetning til i fjor (folkehøgskole) har jeg ingen romkamerat.

Så langt har det gått overraskende bra. Det ble en rolig morgen, siden jeg sto opp nesten to timer før jeg skulle på forelesning (det er dét det heter når man er voksen, sant?). Tok til og med oppvasken! Da jeg kom hjem ryddet og støvsugde jeg, fikses TV-en og meldte adresseendring. Så langt, alt godt. Matlagingen derimot, det var et kapittel for seg selv. Jeg rakk å tenke mye over toro sin måte å skrive opp angitt tid på, før maten ble ferdig. 5 minutters koketid. Den er grei. Men hvor lang tid er det meningen at det skal ta før det koker opp!?!?! Den var verre. Følte jeg stod der i hele evigheten. Nå skal det sies at jeg har “lagd” suppe fra toro før, men komfyren hjemme var en smule raskere enn den her. Skylder jeg på. Tror jeg.

Etter mye(?) om og men, sitter jeg her da. Middagen er fordøyd, og jeg har hevet meg over handlelista og to forskjellige kokebøker. Den ene heter, passende nok, “Kokebok for deg som flytter hjemmefra”. Mitt store spørsmål er noe sånt som hva i all verden jeg skal handle på matbutikken? Dette kan bli spennende. Merker jeg har lyst til å utsette handlinga, og heller finne på noe med noen venner. Jaja. Er det sånn studentlivet skal være?

Ny by. Ny skole. Nytt år. Ran på jobben.

Ny by. Ny skole. Nye muligheter.

Ingvild liker.

Det er noe spesielt med høsten. Man starter opp igjen, ofte med nye studier. Man møter nye mennesker, og man prøver seg på nye ting. Mye nytt med andre ord. Det er som en helt annen verden. Tidligere har man gått i de kjente traktene, hengt med de samme folkene, og alltid hatt et trygt sted å forholde seg til. Nå bor jeg (sover over hos ei venninne) i Oslo, tar trikk og t-bane hver dag. Ser helt nye steder hver dag. Møter helt nye mennesker. Jeg roter meg bort titt og stadig, men det er vel sånn det skal være. Jeg digger  Høgskolen i Staffeldtsgate, og alle de herlige folka der. Jeg digger hvordan stort sett alle har noen felles bekjente. Hvordan alle folka er så gode. Ikke snille (jo, det også), men gode. Så har man alle de gode gamle vennene, som også har flyttet til Oslo. Dette kan jeg like!

I dag har jeg tatt turen innom jobben, og møtt de samme gamle kollegaene mine. Godt å være et sted jeg hører til, som jeg har tilbragt mye tid på. Dessverre var årsaken til besøket noe mer dystert. Gårsdagens kveldsvakt ble ranet.

Ingvild liker ikke.

Med finlandshette over hodet og joggedress løp han inn på bensinstasjonen, la ei kiwipose på disken, og viste frem lappen som truet min kollega. Så var det bare en ting å gjøre da – bli kvitt alle 50-øringene (og resten av pengene).

Man hører tidvis om ran. Jeg hadde aldri trodd det skulle skje på jobben min. Ikke fordi bensinstasjonen min er så mye bedre enn alle andre (neida … joda), men fordi det er sånt man bare leser i avisa eller ser på film. Tenk om jeg hadde vært på jobb den dagen? Hadde det skjedd da? Tenk om en av gutta hadde vært på jobb. Hadde de blitt ranet?

Konklusjonen må være noe sånt som at alt kan skje alle. Jeg kan også bli banket opp midt på gata, eller bli ranet på jobben. Like gjerne i en liten bydel utenfor Drammen som midt i Oslo sentrum. Allikevel kan man ikke gå rundt og være redd for det hele tiden heller. Et lite puff til å begynne å trene styrke, ja, men det er vel kanskje på tide uansett.

De gode gamle klassikerne

Jeg sitter på toget fra Gjøvik til Oslo. Ute er jordene brune – det begynner å bli høst. Før jeg tok frem macen, leste jeg i et fint blad. Et blad som passer for oss som liker kultur. Jeg er ikke nevneverdig glad i mote, klær og kjendiser, så de «vanlige» bladene blir for lite innsiktsfullt for meg. I mai kom Aftenposten ut med et nytt magasin, Kultur, eller K da. Et magasin der litteratur, teater, arkitektur, musikk og film/TV står side om side.

Så satt jeg her da, og leste om norsk-briten som spiller fiolin, Charlie Siem. Sønnen til den norske investoren Kristian Siem, som jeg forøvrig aldri har hørt om før. Idet intervjuet er på veis ende, sier han noen kloke ord. Jeg har nettopp lest om hvordan han leker med populærkulturen (og diverse modelloppdrag), men foretrekker de gode gamle komponistene Bull, Beethoven, Paganini og Brahms. Så sier han;

«Det er en grunn til at disse verkene blir fremført igjen og igjen. De er fantastiske og komplekse. En poplåt blir man fort lei av, men disse gamle mesterne kan man spille i det uendelige.»

Det beskriver mye av min musikksmak. Ikke det at jeg hører så altfor mye på klassisk musikk lenger, av den enkle grunn at det stort sett bare blir spilt musikk i bilen, og klassisk musikk er noe upraktisk. Har du noen gang prøvd å høre på Chopin mens du kjører? Vel, det ender opp med at man enten kjører for fort, for sakte, eller musikken blir bakgrunnsstøy. Ingen av delene er spesielt positivt.

Uansett … poenget mitt er at de gode gamle klassikerne, både innen klassisk musikk og «rytmisk» musikk, ofte er disse nyskapende, komplekse låtene. De som bruker instrumentene på en ny måte, spiller mer kompliserte akkorder eller rytmer, og de som virkelig lever seg inn i musikken.

Jeg skal ærlig talt innrømme at etter tentamen (?) i 2. klasse, var en smule lei av Vivaldi. To dager med intens lytting på to-tre forskjellige stykker, for å analysere de, ble litt for mye for 17 år gamle meg. Etter tentamen begynte vi å analysere og lære om andre stilarter innen klassisk musikk, og sakte men sikkert skjønte jeg mer og mer. Jeg måtte lære musikken å kjenne. Nå kan jeg gjerne høre på Vivaldi igjen. Han har tross alt komponert noen av de fineste fiolinkonsertene.

I CD-hylla mi står Miles Davis, Weather Report og Radka Toneff side om side. Tre artister/band innen jazz (og fushion for Weather Report sin del). De blir jeg aldri lei av. Dette er klassikere som aldri forsvinner, men som kan spilles om og om igjen. Det kan jeg ikke med Marit Larsen, Rihanna eller Beyoncé. Ikke Coldplay, Bruno Mars eller postgirobygget for den saks skyld heller.

Nå som jeg flytter for meg selv, kan jeg endelig høre på så mye musikk jeg vil. Min søster deler ikke samme musikksmak som meg (uheldigvis), og det er lite gøy med surmuling i stua. Nå derimot, kan jeg dra fram de gode gamle CD-ene igjen. Kjøpe noen nye klassiske plater (eller ønske meg det i bursdagsgave), og fôre musikkelskeren i meg.

Sjansen er stor for at jeg har tråkket på manges tær med dette innlegget. Samtidig er jeg sikker på at dere har noen klassikere dere hører på. Et band, en artist eller komponist som du gladelig hører på. Ikke bare nå i dag, eller for et år siden, men også mange ganger i fremtiden. Hvilke plater har spunnet mest i CD-spilleren? Hvilken låt er mest spilt på iTunes? Jeg er alltid ute etter ny musikk å høre på. Det er spennende å utvide horisonten, og oppdage ny musikk. Så, hva sier du? Hva bør jeg «ta en titt» på?

Den stygge andungen

Når man trenger et kjøkkenbord, men ikke vil bruke mye penger. Hva gjør man da? Jo, man tar det gamle kjøkkenbordet som står i kjelleren på hytta. Det bordet som ser helt forferdelig ut. Loppemarkedet og finn.no er også fine steder for billige ting. Ta fram pussemaskinen og litt maling, og så er det bare å sette i gang.

Det tar litt tid har jeg funnet ut. Bordet var godt lakkert, og det er ikke lett å få det av. Med mine (ikke-eksisterende) muskler, tar det derfor fryktelig lang tid. For pappa tar det mye mindre tid, men så er han også en travel mann. Blir spennende å se om bordet blir ferdig til jeg flytter. Stolene er heldigvis allerede ferdig. En perfeksjonist (som meg) ville malt den ene stolen med et strøk til, så det skal jeg altså gjøre – i morgen.

Om jeg tør si det selv, så ble resultatet overraskende bra. Fargene lyver litt. De er mer hvit/beige. Noen nye stolputer setter prikken over i-en, og så slipper jeg å sitte på harde stoler. X antall fallulykker fra hester har gjort halebeinet en smule lett irritabel. Haha!

Ut på nye eventyr

Denne uka har gått med på alle de tingene som må ordnes. TV, mikrobølgovn og støvsuger er kjøpt. Stor jubel i stua da jeg fikk lyst til å teste støvsugeren. Enda større jubel da den viste seg som en støvsuger fra himmelen, og tar selv listene til døra og vegghjørnene som om den aldri har gjort annet. Den besto sofa-testen med glans, og nå er mamma missunnelig. Hihi! Liker min nye støvsuger/bursdaggave. Anbefalt av Astma- og Allergiforbundet til og med!

Jeg føler meg litt voksen, eller iallefall på vei til å bli voksen, med alt jeg fikser selv for tiden. Det er noe med å kjøpe TV og mikrobølgovn, ønske seg støvsuger, dvd-spiller og dessertskåler i bursdagsgave, bestille autopassbrikke, og ordne strømmen i leiligheten. Ja, og så pusser og maler jeg et kjøkkenbord og fire stoler. Puh!

Lurer på hvordan det blir, den første tiden i egen leilighet. Utflyttet for første gang (bortsett ifra folkehøgskolen ifjor), og må lage mat selv hver dag (jeg hater å lage mat). Det kan bli et spennende kapittel. Ingen fare for at leiligheten blir møkkete iallefall, jeg og støvsugeren (forslag til navn?) har jo blitt godvenner allerede.